ADD/ADHD hos kvinner
Hormonelle endringer og svingninger i puberteten, menstruasjonssyklusen, grviditet og overgangsalderen, kan alle påvirke ADD/ADHD-symptomene. Noe som gjør det enda vanskeligere å oppdage ADD/ADHD hos kvinner.
Kvinner blir ofte sett på som "hovedsaklig uoppmerksomme". I stedet for å ha hyperaktive, forstyrrende symptomer, blir kvinner ofte innadvendte, sky, lett distraherte, uorganisete, glemsomme og dagdrømmende.
De har ofte en lav toleranse for stress, er svært følsomme for kritikk og sliter med å oppfylle forvetningene som voksen (husmor, mor....)
Hos de kvinner som har mer hyperaktive symptomer, arter det seg som oftest som hyper-pratsom og hyper-sosial.
En kvinne med ADD/ADHD kan ha voldsomme emosjonelle reaksjoner, eller bli beskrevet som sta eller argumenterende. Hun vil ha dårlig selvkontroll, i tillegg til å bli lett distrahert, være uoppmerksom og uorganisert.
De kan føle segoverveldet og utmattet. Psykiske problemer, følelsen av å være utilstrekkelig, lav selvfølelse og kronisk stress er vanlig.
Kvinner med ADD/ADHD føler ofte at de ikke har kontroll på livet sitt, og/eller at det er kaotisk. Daglige oppgaver eller gjøremål kan virke uoverkommelige.
- ekstra følsom for sanseinntrykk, inkludert lyd og berøring
- blir overveldet av emosjonelle problemer
- blir lett for opprørt av kritikk
- har følelse av selvtvil eller erdiløshet
- tar på seg for mye (jobb, frivillihetsoppgaver...)
- vanskeligheter med å fullføre prosjekter
- problemer med å huske navn eller datoer
- problemer med å tidfeste hendelser
- vanskeligheter med å finne/huske "det rette ordet"
- lett for å få med seg/fokusere på ting rundt en
- "fase ut" eller miste oppmerksomheten på hva som blir sagt i en samtale
- søvnproblemer; for lite eller for mye søvn
- dårlig selvtillit
- kommer ofte forsent
- blir lett trist/lei
- snakker først, tenker etterpå
- virker selvopptatt
- dårlige matte og/eller skriveferdiheter
- kan utad virke som en ikke er interessert i andres meninger
- blir lett "hekta" (shopping, tv, spill, spising....)
- slurvete håndskrift
- problemer med å gjøre kjedelige, gjentagende oppgaver (som klesvask og andre husmoroppgaver)
- funderer mye (drøvtygger på tanker)
- vanskeligheter med å ta beslutninger
- klumsete eller har dårlig koordinajon
- blir lett sliten eller trett
- vanskelig for å sitte stille
- problemer med å sovne
- problemer med å våkne
- nedstemthet
- depresjon
- angst
- alkoholmisbruk
- kronisk søvnmangel
- overspising
Hei! kjenner meg så igjen..jeg er så urolig inni meg, blir sliten av å tenke på alt jeg skulle ha gjordt, husarbeidet kommer jeg aldri helt til bunns i..har en sønn på 15 med adhd. var hos legen for å endelig bli henvist videre, men legen mente jeg ikke kunne ha adhd fordi jeg har flere videreutdanninger og jobbe rsom helsesøster..han gav seg til slutt, men dette ar ydmykende og jeg ble så sliten etterpå at jeg sov resten av dagen..
SvarSlettSÅ bra side!!! Jeg er under utredning, kjenner meg igjen i så mange punkter. FLott å lese, føler meg ikke så alene. Takk!!
SvarSlettAlt stemmer på en prikk
SvarSlettJeg har add, og kjente meg igjen i alt du sa. Det er ikke alltid så lett å ha add. Jeg sliter med matte (spessielt) på skolen, men andre fag føler jeg meg vell i. Det er bare matten som ødelegger det meste. Er ikke helt fokusert i timene og dagdrømmer heller. Er veldig "inne i meg selv" oftest når jeg er med personer som jeg ikke kjenner så godt, også er jeg nok litt sjernert også da.. Er veldig følsom og tåler ikke kritikk, er hekta på shopping, mac, tlf og masse sånt. Måtte bare finne litt mer ut om ADD, siden jeg har det selv, og ikke vet så utrolig mye av det fra før av. Alt det som sto der stemte med meg, og det finnes helt sikkert flere symptomer;) Takk for at du skrev dette innlegget på bloggen din:)
SvarSlettTakk for et flott innlegg!
SvarSlettJeg skal vel trolig utredes for ADD jeg også, kjenner meg velig igjen i mye som står om dette på nett. Jeg er nå passert 40 og har spesielt etter at jeg ble mamma for 11,5 år siden merket at jeg sliter mer og mer...
Selvtillitt har jeg aldri hatt, har hatt lett for å dagdrømme, vankskelig for å forholde meg til andre i mange sammenhenger, dårlig på "smalltalk" osv osv. Om det viser seg at jeg har ADD eller ev. noe annet, så blir det på en måte en lettelse - det vil bli en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er.
Er for tiden sykmeldt - jobber 2 halve dager pr uke, med andre oppgaver enn til vanlig,
Etter at jeg ble mamma er også jobben svært forandret, jeg har blitt flyttet mye fra sted til sted og kravene blir større og større til hva vi skal kunne og hvor mye vi skal kunne utrette pr dag.
Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal komme ut av dette til slutt, men slik jeg føler det nå har jeg det ikke bra... føler meg dum og lat som ikke klarer alt som "alle andre" klarer.
jeg føler at det du skriver her, kunne jeg også ha skrevet... Kjenner meg veldig igjen i de første 10 linjene du skriver. Jeg jobber fullt, og føler jeg kan det jeg jobber med, men klarer ikke å få det ut... På møter hvor det er forventet at jeg skal mene noe, får jeg ikke fram et ord... fordi jeg er så redd for at det jeg tror stemmer, viser seg å være feil...
SlettJeg synes det er vanskelig å si om man har ADHD eller ADD bare fordi man kjenner seg igjen i disse symptomene/ situasjonene. Det er vanskelig å få tiden til å strekke til, spesielt når man har fått barn og hus og 100 % jobb, så er det for meg umulig å ha et strøkent hjem. Vi lever i en verden hvor alt tilsynelatende skal være perfekt, men det er ikke slik det er i praksis for folk flest! Me. Til dere som føler et behov for å bli satt i bås eller for å få en forklaring på det dere føler så gjør det, men vil det gjøre livet enklere eller bedre?
SvarSlettDet er helt klart at de fleste kjenner seg igjen i noen av disse overnevnte symptomene, og det trenger ikke bety at man har en uoppdaget diagnose av den grunn. Det er heller ikke du som skal si om du har en diagnose eller ikke. Om du føler at din hektiske og stressfylte hverdag er overkommelig, og føler du stiller på lik linje med andre "friske" eller "normale" husmødre, så trenger du heller ikke henge deg så veldig opp i det. Her er det ikke snakk om å settes i bås eller viktigheten av en forklaring. Her er det snakk om at mennesker som er rammet faktisk har en diagnose, i større eller mindre grad. Noen lærer seg å håndtere den, noen går i terapi og får det de trenger av hjelp der. Men de som virkelig er rammet, og går med flere av disse symptomene dag inn og dag ut, hver uke, måned, år er ikke ute etter en forklaring på hvorfor ting er som de er. De trenger behandling for å få orden på livet sitt, enten i form av terapi eller medisin. Og ja, jeg kan lover deg, ved riktig- og riktig bruk av behandling så vil man få et MYE bedre liv. Det er ikke snakk om at medisinen gjør deg til Einstein og at du forandres over natta. Det er snakk om at medisinen demper symptomene, man får en mulighet til å "ha kontroll" på ting slik de er, og ikke minst muligheten til å få se at man ikke er gal eller dum, man har bare behov for litt tilrettelegging og forståelse fra omverden.
SvarSlettJeg er en dame på 49 år som akkurat har fått diagnosen ADD ,siste fem år på grunnskolen lærte jeg faktisk ingenting,kunne likegjerne sittet i skogen å plukket bær :-) det fører jo til at man føler seg mislykket og blir deperimert,hadde også en indre uro og rastløshet .
SvarSlettTok etter hvert hjelpepleierutdanning noe som jeg klarte bra for dette var noe som interiserte meg,har jobbet full jobb i hele mitt voksne liv,har bestandig måttet ligge ca tre timer etter hver dagvakt da jeg siste del av dagen er ekstremt trett,har alderig maktet tanken på å få barn,prøvde å jobbe nattevakt en periode men fikk store søvnproblemer som jeg har slitt med siden.
sliter også med å få husarbeide gjort ,mye rot som igjen fører til at man føler seg mislykket ,føler at denne skavanken har spist opp mye av livet mitt,jeg har nok mestert jobben min,men man trenger litt liv igjen etter arbeidsdagen .jeg håper nå at medesiner kan gi meg litt mere livskvalitet ,føler nå at jeg eksisterer mer en jeg lever.
Kjenner meg igjen i noe av dette , men har fått behov for å lese mer siden jeg fikk et spm i dag om jeg ønsket utredning ? Jeg vet liksom ikke om det vil hjelpe med en stilt diagnose , jeg er jo meg for det ? Selvsagt , å få svar på hvorfor det eller det , kan være ok , men , er usikker :) Setter ingen i bås jeg , ser på alle som ulike unike mennesker . Oppfører du deg som en dritt så blåser jeg i om du har ADHD, ADD eller er grønn , gul , brun , rivende likegyldig :) Folk er folk uansett :)
SvarSlettSkjønner tanken. For meg hjalp det å få diagnosen. Den ga meg mulighet til å se på meg selv på en litt annerledes måte enn før, selv om jeg var ganske bevisst på meg selv allerede, erkjenne at det er, det er ikke alle som gjør det. Derfor kan noen reagere negativt på det. For eksempel. Syntes det både ble lettere å se - og akseptere. Tror ikke det fins et enkelt fasitsvar.
SlettLike aktuell i dag! Denne kommer opp som en av 5 første linker når man googler ADHD + jenter + voksne.
SvarSlettFått diagnosen i dag, ADD. Føles som en lettelse. Glad jeg fant denne bloggen, håper den fortsatt er aktiv? Det er lite info å finne om ADD på nettet, men masse om ADHD.
SvarSlettJeg ble henvist for utredning i dag. Spennende.. Uansett fint å få vite hva som gjør at en er som en er..
SvarSletthvor henvender man seg for å bli utredet for dette?
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett38 år, kvinne, mor til to skolebarn.. Etter mye om og men, fått "merkelappen" ADD. Mange brikker falt på plass! Kjenner meg veldig godt igjen i innlegget og øvrige kommentarer.. Takk! Godt å vite jeg ikke er alene :)
SvarSlettJeg er en dame på 40 som i disse dager eeeenderlig blir utredet for dette. Lurer litt på dette med stadig utmattelse/trøtthet midt på dagen etter noe få gjøremål.. det kan bestå av å få datteren avgårde på skolen og lufte hunden, hente opp klesvask og så.. pang ferdig! I mens har selfølgelig tankekjøret herja villt om alt fra alt jeg burde gjordt til hva andre tenker/føler og hunder som blir slaktet brutalt i (kina?)osv.. Kjenner meg også igjen på mange av komentarene ovenfor.
SvarSlettEr veldig takknemlig for svar!��♀️
Jeg lurer altså da på om det er flere som sliter med gjentagene tretthet midt på dagen?
SvarSlettFantastisk innlegg og spennende kommentarfelt!! Jeg utredes nå for ms, men min sønn fikk adhd for noen mnd siden, og da jeg så dette innlegget, da falt alt på plass for meg. Blir overraska om jeg ikke får add diagnosen. ALT stemte! Og jeg har lurt i alle år på hva det er med meg! Jeg er så anerledes! Fynker ikke med mange mennesker - mye redd og tenker på hva alle tenler mener - kan ikke lese avisene da er jeg våken hele nettene pga IS som herjer osv... redd for alt - velger de enkleste utveier - kjapp utdanning - mye psykologtimer osv... og stress. Stress-stress-stress med unger som skal hit og dit. Egentlig de tingene som alle gjør uten å nykke..
SvarSlettHåper nå det er hjelp og fordtåelse og få